Del denne siden
SYKDOMMER HOS FJÆRFE
Det er ikke alltid enkelt å holde seg orientert om de alvorlige fuglesykdommene som har spredt seg i villfaunaen vår nå. Her er noen lenker til Mattilsynet der du kan finne de siste oppdateringene:
Hva gjelder for deg som har dyrehold med fugler i infisert sone for Newcastlesyke på Østlandet?
- oversikt over kommuner med resdtriksjoner (feb. 2023)
https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/newcastle-disease/honer-i-hagen-i-infisert-sone
Fugleinfluensa
- Oversikt over tiltak med mer.
https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa
Registrer hobbyhold av fugler:
https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/fugl-som-hobby/registrer-hobbyhold-av-fugl
Om sykdommen
Newcastle disease (ND) er svært alvorlig virussykdom hos tamme og ville fjørfe. Den angriper først og fremst luftveiene, men også mage-/tarm- og nervesystemet.
ND er en sykdom på nasjonal liste 1. Hvis du har mistanke om sykdommen på dyr, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.
Sykdommen bekjempes ved å avlive og destruere alle dyrene i en besetning. Mattilsynet har utarbeidet en egen bekjempelsesplan for sykdommen.
Symptomer
Symptomene kan variere betydelig, alt etter hvilke organer som er angrepet. Typiske symptomer er plutselig opphørt matlyst, nedstemthet, fall i eggproduksjon og pustebesvær. Dersom nervesystemet er angrepet, vil en se skjelvinger i hodet, lammelser i vingene og vridd hodestilling. Kraftig grønngul diaré observeres når mage/tarm er angrepet. Syke dyr dør som regel i løpet av 72 timer. I enkelte flokker kan dødeligheten være opp til 90 prosent.
Kan sykdommen smitte til mennesker?
Det er svært lav risiko for mennesker å bli smittet, spesielt hvis man bruker hansker når man håndterer syke fugler. Hendene bør også vaskes med såpe og vann når man har håndtert syke fugler.
Viruset gir milde symptomer hos mennesker, som øyebetennelse (konjunktivitt) eller milde influensalignende symptomer. Dette skjer av og til hos laboratorie- eller gårdsarbeidere som håndterer syke fugler uten å bruke vernebriller.
Viruset smitter ikke mellom mennesker.
- andefugler (ender, gjess og svaner)
- havsuler
- måkefugler
- vadere
- rovfugler (spesielt ørn og musvåk)
- åtseletere (kråkefugler)
- småfugl (kun ved mange døde fugler på et lite område)
- rovdyr ønsker primært melding om observasjon av syke eksemplarer av rødrev, fjellrev arter i mårdyrfamilien, gaupe, se symptomer under)
- sjøpattedyr (ønsker primært melding om observasjon av syke eksemplarer av steinkobbe og havert, se symptomer under)
NEWCASTLE DISEASE
Østlandet: Det er påvist Newcastlesyke hos ville duer. Det er innført infisert sone i 34 kommuner.
Mattilsynet har innført en rekke tiltak for å forbygge smittespredning i sonene. Det er restriksjoner for alle som har dyrehold med fugl, enten du har duer, noen høner i hagen eller driver et kommersielt dyrehold.
Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke om, eller påvisning av, alvorlig smittsom dyresykdom.
Hvis du har kontaktet praktiserende veterinær, vil veterinæren melde fra til Mattilsynet. I så fall trenger du ikke kontakte oss selv
FUGLEINFLUENSA
Mattilsynet har innført en rekke tiltak for å forbygge smittespredning i sonene. Det er restriksjoner for alle som har dyrehold med fugl, enten du har duer, noen høner i hagen eller driver et kommersielt dyrehold.
Om sykdommen
Fugleinfluensa (aviær influensa) forårsakes av influensavirus A og er en smittsom virussykdom hos fugler som også kan smitte til andre dyrearter.
Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. Det er vanlig å gruppere sykdommen i en alvorlig form (høypatogen fugleinfluensa, HPAI) og en mindre alvorlig form (lavpatogen fugleinfluensa, LPAI). Ordet høypatogen betyr at viruset er sterkt sykdomsfremkallende. Hos fjørfe kan den alvorlige formen føre til en dødelighet nær 100 prosent.
Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) er en A-sykdom, og du må umiddelbart melde fra til Mattilsynet dersom du mistenker smitte.
Døde eller syke fugler og andre dyr
Har du oppdaget døde eller syke fugler og andre dyr, og mistenker fugleinfluensa?
Meld fra ved å sende e-post til postmottak@mattilsynet.no om disse artene:
Det er viktig at du oppgir hvor dyrene er funnet så nøyaktig som mulig og hvor de kan hentes når du melder ifra til Mattilsynet. Oppgi kommune, adresse og helst også kartreferanse som du kan finne i kartfunksjonen på mobiltelefonen din.
Mattilsynet vil vurdere om dyrene skal undersøkes for smitte, men det er uansett viktig at du varsler oss. Dersom du ikke hører noe fra Mattilsynet innen få dager etter at du har meldt ifra om dødt dyr, kan du anta at de ikke skal tas prøve av. Dersom det er behov for å fjerne døde fugler, for eksempel fra egen eiendom, bør dette gjøres av en voksen person. Bruk hansker når du plukker opp fuglen, legg den i en plastpose og kast den i restavfallet. Eventuelt kan du plukke opp fuglen med hånden inne i en plastpose som så vrenges om fuglen. Vask hendene godt etterpå med såpe og vann.
De hyppigst rapporterte kliniske symptomer på syke rovdyr av nevnte arter er sirkelgange, skjev hodestilling og dårlig balanse.
