Tekst og foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Lørdag 19. juni dro vi avsted fra fjern og nær til det eventyrlige Modum. Første stopp på reisen var museet på «Blaafarveværket», her fikk vi se de gamle bygningene og lære mer om historien. I tillegg til «Barnas bondegård» med tupper, kaniner og hengebuksvin, og enda mer til. 

Myteomspunnet er Modum med koboltgruver, Blåfarveverket og Theodor Kittelsens troll, her møtte vi vår egen «Synnøve Solbakken» i Anne Solberg og mannen hennes Dag Præsterud. De bor på Dags slektsgård, som er den gamle bokholdergården som tilhørte Blåfarveverket. Dags oldefar var siste bokholderen på verket. I dag bor familien på fire her, med høns, hester og en katt. Hovedhuset på gården er i ampirstil, så den hageinteresserte familien har selvsagt lagt opp til en hage som matcher dette. Vi ble vist rundt på tunet i det gamle bryggerhuset med alt det gamle interiøret, hønsehuset og stallen. Det er en viss interesse for dyreholdet her, Anne og datter har hele livet vært lidenskapelige hesteinteresserte, og nå har datteren overtatt stafettpinnen som konkurranserytter. Dag er leder i Foreningen for kjørehestens fremme, og har selvsagt en ganske stor samling av vogner, kjerrer og sleder på gården. De har standsmessige hester, og i sommer var det jammen en hest som Anen hadde avlet fram som deltok i OL for Storbritannia. Sønnen i huset har som yngre hatt stor interesse for å være med Anne i hønsehuset, og har hatt egne høns i mange år, men etterhvert har han fått mer interesse for skiskyting, og blitt et lovende talent i hjembygda.

Når det gjelder hønsene var det jo ingen overraskelse, det er kun én rase som gjelder, DVERG KOCHIN. For oss Vestfoldinger er det alltid ekstra artig at Anne er den som har tatt være på stammen med gule som kommer fra vår gamle formann Jørgen Jørgensen. I tillegg har hun sorte, sorte hvitplettede, hvite og gull sort båndet (agerhønefarget). Anne synes dette er en rase som passer henne utmerket, med både egenskaper som gode rugehøner, mødre og ikke minst godt gemytt. Det var flere avdelinger med avlshøns, unghøns, klukkhøner med kyllinger osv. Det ser lovende ut for at høstens Østlandsutstilling skal få god representasjon fra Modum i år! 

Kjøkkenhagen hos Anne og Dag er sirlig utformet med opphøyde bed, grusganger og innrammet med klatrevegger for bønner og andre slyngende vekster. De er flinke til å bruke det de dyrker selv, og gleder seg over sesongens skiftende utbud som preger familiens middagsmenyer... om enn ikke hver dag, så i alle fall i blant.  

Etter en god runde i hagen benket vi os i og rundt lysthuset som er sentrum i denne herlige atmosfæren. Her ble det tid for grilling av alt vi måtte ha lyst på og hadde medbragt, og etterpå ble det rabarbra-smulepai og krydderkake.  

Anne har også en annen dilla, som er minst like lidenskapelig som hest og høns, pelargoniaer. Et stort drivhus, selvsagt i stil som kler alt det andre i hagen og huset, var odlingsstedet for denne tradisjonsrike planten. Vi fikk alle et lite foredrag om ulike familier, grupper og sorter av disse plantene. Noen er ganske rare å se på, mens andre har et overdådig blomsterhav. Noen dufter som de vi husker fra bestemors blomsterbrett i vinduet og andre dufter eksotisk frukt, og til og med litt sjokolade. Drivhuset var innredet med trappebenker, så de store morplantene skulle få mest mulig lys. Det var ellers både sittegruppe og lysekrone i taket, så vell som en gullfiskdam i drivhuset, virkelig et sted man trives i når en kommer inn. Den ytre delen var om sommeren mest i bruk til tomater som hang i lange ranker opp til taket, når pelargoniaene flest var på sommerferie ute i hagen.  

Mette i magen og mette i sinnet av mange inntrykk, takket vi for oss og forlot den eventyrlige hagen og lot Kittelsens troll igjen få ro over åssidene i Modum. 

Tekst og foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Lørdag 29. mai gjennomførte klubben et alternativ til medlemsmøter, hvor vi holdt oss til utendørsaktiviteter. Så hvorfor ikke besøke noen av våre flinke oppdrettere!

Vi møttes ved de mystiske Borrehaugene, men vårt mål var tvers over den trafikkerte hovedveien, til Brit Schøne Brodwall og mannen hennes Jon. Når vi kom innenfor smijernsportene fikk kom vi til en virkelighet som var lite preget av den travle veien til Horten utenfor. En historisk villa omgitt av store grønne plener og en vakker hage, innenfor gjerdet løp en flokk store og grasiøse greyhounds. Brit er både oppdretter og hundedommer for denne rasen. Og de store hundene fikk man se hvor elegante de var i bevegelsene når de var i friutfoldelse i den flere mål store hagen. Vi fikk omvisning i hønsehuset hvor det spankulerte rundt en flokk med store og staselige brahmaer, gull sortbåndet og gull blå båndet. I tillegg til et eksotisk innslag av en stor blå påfugl hane. Denne ville gjene vise seg fram både for de besøkende og brahmahønene, siden han for øyeblikket var blitt koneløs. 

Hønsehuset var smart innredet med spesialbygde verpekasser, vagler med gjødselbrett og noen annerledes fôrtroer som var veggmontert i tillegg til at de hindret de store fuglene i å hoppe opp i matfatet. Det er alltid gøy å se hvordan andre løser sine planer for innredning. Hønsehuset var stort og romslig, akkurat som den store hønsegården. Hønsegården var gjort slik at den beskyttet de fjærkledde i alle kanter mot sultne rovdyr som hauk, grevling, rev og mink. 

Etterpå fikk vi en omvisning i den historiske villaen, og Jon viste stolt fram konas malerier av høns og andre husdyr som preget veggene i flere av husets stuer. Ute på verandaen ble det en lett servering av forfriskninger og kake. 

Videre gikk denne turen til Sem og Marit Røed og mannen hennes Geir. Som nærmeste nabo til den gamle dyrskuplassen på Sem, er det naturlig at her er det staselige fjærfe. På fjorårets Østlandsutstilling ble Marit blant de beste oppdretterne, med sine glansfulle danske dverg landhøns. I tillegg er det en blandet hagehønsflokk med dverg kockin, dverg barneveldere, hollandske dverghøns og store plymouth rocks. Marit og Geir startet som ivrige hagehønsfolk, de ønsket litt variasjon og satte pris på individenes ulike personligheter og temperament. Men de har stort sett holdt seg til rasehøns hele veien. Marit er pensjonert gullsmed, så klart hun må ha noen gullhøner i hagen, så her går det da også noen gule dverg kochin og skinnende hvite diamanter av samme rase. Det er ikke så pent å snakke om en dames alder, men jeg er så kry over at Marit i en alder som 75-år ung dame, debuterte på utstilling med høns fra eget oppdrett – og det gikk riktig bra! Så dette har inspirert henne til å følge opp med nye kyllinger og har holdt på å selektere i sesongen etterpå. 

Geir er pensjonert lærer og musiker, og har et eventyrlig håndlag med tre. Han er en svært etterspurt håndverker, når det kommer til instrumenter. 

Det er særlig instrumenter fra den tida Mozart levde som fascvinerer han, og han viste oss både instrumenter han har ferdigstilt, og de som var i ferd med å bygges. Ikke minst et helt hjemmelaget pipeorgel har han laget og spilte for oss. 

Den koselige hagen inneholdt kjøkkenhage, et rikt utvalg av stauder og roser, og ikke minst Marits drivhus som Geirt har bygget til henne, så selvsagt var dette også i tre, designet for å passe inn i det hele. 

Alle hadde med seg nistemat denne dagen, og Marit serverte kaffe, hvor vi hadde pikniken vår langs bassengkanten. Virkelig en dag med solskinn og alle de ingrediensene som skulle peke fram mot en deilig sommer med fjærfe og fjærfevenner. 

Takk for at vi fikk komme!

Lørdag 22. mai arrangerte vi i Vestfold Hobbyfjærfeklubb en tur ut av vårt trivelige fylke. Vi reiste til Botanisk hage i Oslo. Denne gangen med gartnerene Remi og Hege som holdt omvisning for oss. Begge har jobbet i Botanisk hage i en lang årrekke, og de er samboere privat, så man kan jo bare se for seg hva slags eldorado deres egen hage også må se ut som. 

Remi arbeider spesielt med systematisk hage og han har en stor pasjon for rododendron, og har flere store ekspedisjoner til fjerne land for å samle frø av disse fantastiske blomstrende buskene i den ville naturen. Vi fikk se flere arter som bare han og en til har vært med på å samle inn fra naturen. Hege er spesialist på trær og jobber særskilt med arboretet i Botanisk hage. Som arborist har hun et lengre perspektiv i arbeidet sitt, med levende planter (trær) som står igjen lenge etter at vi selv er borte. Tenk at svært mange av de store trærne i parkjen har startet der med et lite frø!

Botanisk hage er en del av Universitetet i Oslo. Vi fikk være så heldige at vi startet bak i det helligste områder, hvor publikum ikke har tilgang, blant veksthus og skyggeduksinnhegninger, det siste kunne vært en fasanvoliere i vår verden. Her var det mange ulike måter å overvintre alt fra de sarte plantene til de mer vinterherdige. Noen vil ha varme og kjærlighet vinteren gjennom, mens andre vil glemmes litt bare de får unngå vinterens våte vær. Videre gikk ferden til «Fjellhagen», hvor vi fikk se den avsluttende vårblomstringa til magnoliaene i «Amerika», videre gikk ferden til «Asia», heldigvis slapp vi timer på fly og jetlag, men vi fikk oss noen fantastiske blomsteropplevelser. Og erfarne gartnere som har jobbet med verdens ulike planter kan svare på det aller meste, fra jordsmonn, solforhold og ikke minst stell – sånt som vi glade amatører alltid lurer på. 

Vi fulgte fjellhagen nedover, slik som vannet i bekken, og endte selvsagt opp ved dammen. Vi fikk så turen rundt igjen via den imponerende alléen av søyleeiker, langs Botanisk hage nye prosjekter for å ta unna overflatevann, med en ny bekk og tilhørende fordrøyningsdam. Det er et stort nedlagsfelt for nedbør i parken, og i framtida som det kommer heftigere regnskyll, er det en utfordring i urbane områder å kunne ta unna store vannmengder som plutselig dukker opp fram til det naturlig kan trenge ned i grunnen. 

Vi avsluttet med omvisningen med systematisk hage. Tidligere var dette ordnet etter Carl von Linné sitt system, nå er det basert på genetisk slektskap, hvor det utrolig passende er laget DNA-molekylets struktur (alfaheliks) som klatrestativer for klatrende planter!

Vi takket av med NRFFs hønsekrus. Omvisningen som skulle vare ca. en time, fant vi ut etterpå at varte i over tre timer. Tida går fort i godt selskap! Det skal sies at Remi og Hege også er nye hønsefolk, og hadde fått rugeegg fra vårt neste besøk, Esben Nielsen, så da er det klart at de hadde danske dverglandhøns. Det skal sies at Remi var halvt dansk, så det er vel noe med røtter og tilhørighet også blant hønsefolk!

Vi kastes oss inn i våre fossiltdrivstoff drevne automobiler igjen, og nå i retning av Romerike, heldigvis med bare en R i midten, så det var få stridigheter i sikte. Like ved de gamle forsvarsverkene ved Blaker skanse bor Esben Nielsen med samboer Marianne og barna Nanna og Jeppe. Skansen var bygget som et forsvarsverk mot svenskene, men siden vi nå er venner med søta-bror, så er dette blitt et idyllisk område, som har en stadig blomstrende utvikling. Esben har startet sitt eget lille gartneri, Garasjegartneriet – Bien og Blomsten (link til Garasjegartneriet), den noe omgjorte garasjen har blitt ominnredet med plantelys, plantehyller og eget kjølerom for vinterlagring av ulike arter. Dette var imponerende! Utenfor garasjen var det benker med sommerblomster, krydderurter og stauder for salg. Det ble mye trivelig planteprat og en del handel. 

Fjærfeholdet til Esben er inspirert av sitt hjemland Danmark, etter mange oppdretterbesøk som har inspirert han, så bygget han nytt hønsehus for to år siden. Det er hevet opp fra bakken, der volieredelen går inn under huset for «skraperom» som danskene kaller dette, hvor hønsene kan molde seg i fin sand.  Rundt voilierene er det vakkert kastanjegjerde, som gir det hele et rustikt prek som sammen med beplantningen rundt gir følelsen av fordums hager. I volierene er det danske dverglandhøns og dverg luttehøns i brune, sorte og hvite. Dette er en dvergvariant som har drøye hundereårs tradisjon. Trivelige og tillutsfulle høns, som kom mot oss når vi åpnet volieredøren for foto. Vi fant snart ut hvorfor, Esben forhandler også hønsesnacks med frysetørkete svartfluelarver, så når de fikk dette, kom de løpende til. Dette er snacks med høyt protein og kalsiuminnhold, noe som er positivt for kyllinger og unghøns i vekst. 

Over oss fløy Esbens danske tumler-duer i ulike farger, og han hadde også noen vaktler og viltfargete mignon-ender. 

Den ivrige hobbygartneren gjenspeiles også i hagen med mange spennende planter, og siden jeg har besøkt han flere ganger vet jeg at dette blir bare bedre og bedre gjennom sommeren!

Vi ble servert «Kentucky-måke» med asiatisk coleslaw, krydret couscous og verdens beste hjemmebakte brød. Dette kommer snart med oppskrift i Hobbyfjærfe, og vi ble unnskyldningen for at Esben fikk laget og servert dette! Bare til å glede seg kan vi garantere. 

Mett av inntrykk og deilig mat takket vi av for en fantastisk dag som Esben hadde orkestrert for oss. Mye inspirasjon og ny kunnskap hadde vi med oss hjem.

Vi gleder oss allerede til lørdag 29. mai hvor vi skal besøke Brit Brodwall i Borre og Marit Røed på Sem, dette blir en ny anledning for oss å være sosiale innenfor de reglene som er lagt til rette for smittevernet vårt.

Tusen takk!

Hilsen

Marit, Kenneth, Rolf og Jonas

Etter årsmøtet var gjennomført så kom dagens høydepunkt, guiodet tur med Bjørn Gogstad Thorsen til Fugletårnet og Gullkronene. Her er det unike fugleområder som er naturreservater. Bjørn er en ivrig ornitolog, og driver aktivt med merking og observasjoner både hjemme i hagen og ute på Mølen.

Været var strålende denne dagen, det var riktig nok ikke grytidlig på morgenen, som ofte er mest ideelt, men vi var her mest for trivsel ogf en god tur. Flere hadde med kikkerter og fra Fugletårnet fikk vi sett gravender, svartbak, kvinender og ennå flere av våre trekkende vadefugler. Ivrige deltagere stilte en mengde spørsmål, og Bjørn kunne svare oss med mange års erfaring som bakgrunn.

Videre gikk turen tvers over Semslinna og jernbanen, til Grullkronene, de to ”dottene” av skog tett inn på hovedhuset på Jarlsberg hovedgård. Et godt følge fikk bilene til å stoppe og slippe oss over, så vi kom oss trygt fram. I Gullkronene er det i hovedsak edelløvskog, det er de mer varmekjæte treslagene, som eik og bøk. Skogen her har vært skjøttet i 3-400 år for rekreasjon, og det inneholder også kulturminner som Jarlsbergs private gravsted, samt gravhauger fra jernalder og vikingtid. Det er forskningsprosjekter knyttet opp mot de gamle eikene og biologisk mangfold i skogen.

Det er også skjøtselsprosjekter knyttet opp til å begrense utbredelsen av bøk på bekostning av eik. Vi var her for det yrende fuglelivet. Det sang og kvitret over alt rundt oss i de enorme trekronene, og Bjørn kunne fortelle hva de fleste var. Med på turen hadde jeg med Kong Olavs varmesjokolade på termosen, og selvsagt med krem på boks. Så da ble det en lite pause på en av stokkene i skogen med god koronaavstand og masse skravling. For de som lurer er gamlekongens favoritt langt fra en slankekur, så det er nesten som et måltid. Fulle av energi vandret vi videre blant fulesang og hvitveis.

Takk for en trivelig lørdag sammen og kyndig omvisning av Bjørn. Håper vi sees snart igjen!

Hilsen Jonas