VESTFOLD HOBBYFJÆRFEKLUBB

Hvit Dverg Wyandotte tilhørende Jan Magnussen, Østlandsutstillingen. Foto: Jonas Løvaas Gjerstad

Fôring av fjærfe

Medlemsmøtet 13. april var vi så heldige at vi fikk besøk fra en fôrekspert på fjærfefôr hos Felleskjøpet, Åse Marte Langrud. Hun guidet oss gjennom hele fôr produksjonen med ingredienser, teknikk og ikke minst målet med hvordan vi vil at fjærfe skal vokse og trives.
Foredraget er publisert på klubbens facebook-gruppe!

Dagens rase var noen eksotiske "sjokoladeeggprodusenter fra Frankrike, Maran!@
Petter Bryng hadde med seg noen av disse populære dyrene, dette er virkelig en rase i vinden med mørke sjokoladebrune egg. 

Tusen takk for en flott møtekveld!

Fjærfehelse

9. mars var temaet for dagen "Fjærfehelse" - ja hva er nå dette?
Sunne, friske og trivelige dyr!
Jonas Løvaas Gjerstad trådde inn siden ingen veterinærer hadde anledning til å komme, og andre følte seg ikke kapable innen temaet (det er synd!) Jonas hadde lest seg opp igjen på de vanligste utfordringene i hønseholdet, med koksidiose, hønselammelse osv. Han var også innom de mer alvorlige sjukdommene vi ikke ønsker å få og presenterte symptomer og hvilke regler som følger om dette oppdages.

Det triveligere på møtet var dagens rase; Islandshøns!
Dagfinn Johansen er en rimelig fersk oppdretter av islandshøns, men en svært ervaren fjærfemann. Han hadde med disse trivelige hønsene som finnes i et uttal av farger og tegninger. 

Årsmøtet 2016

Årsmøtet gikk som vanlig raskt, det ble noen endringer i styret, og vi takker de som trådte ut for innsatsen de har gjort og vi ønsker marit Røed og Bjørn Gogstad Thorsen velkommen inn i styret. 

Etter årsmøtet viste Jonas bilder fra turen til Europautstillingen i Metz, der den "harde kjerne" reiste :)

Årsmøtereferat 2016
Det var 17 medlemmer til stede.

1   Valg av møteleder : Jonas Løvaas Gjerstad

 2   Valg av referent : Marit Røed

 3   Godkjenning av innkalling : Godkjent

 4   Valg av to medlemmer for å signere protokollen:

Svein F. Pettersson og Bjørn Gogstad Thorsen

 5   Godkjenning av årsberetningen

Jonas leste årsberetningen for 2015.

Den ble godkjent

 6   Innkommende saker:

Ingen innsendte saker

 7   Godkjenning av regnskap for 2015

Bente Opstad leste regnskapet.

Revisor Ingrid Johansen var syk så regnskapet var ikke revidert av henne ennå.

Styret fikk fullmakt til å godkjenne regnskapet.

 8   Valget ble ledet av Svein F Pettersson og ble som følge :

     Leder : Jonas Løvaas Gjerstad   1 år

     Nestleder : Elin Fahre Vik          1 år

     Kasserer : Bente Opstad             2 år

     Sekretær : Marit Røed                1 år (Overtok etter Jonas midt i perioden)

     Styremedlem : Rolf Hansen       Ikke på valg

     Styremedlem : Hans Ragnar Sunde     Ikke på valg

     Vara : Svein F Pettersson            2 år

     Vara : Bjørn Gogstad Thorsen    2 år

    Revisor : Ingrid Johansen           1 år

Valgkomiteleder: Bjørg Fagervold 1 år

Valgkomite : Svein F Pettersson 2 år

 9   Delegater til Landsmøtet i Norsk Fjærfeforbund i Stavanger 9. april 2016 ble :

     Jonas Løvaas Gjerstad

     Kenneth Stensrud

     Marit Røed

     Peter Eriksen

     Siv- Merete Gjersøe

 

Ref.

Marit Røed



Avl

Årets første medlemsmøte var 13. januar, temaet var avl. Jonas Løvaas Gjerstad holdt foredrag om praktisk avl og utfordringer vi kan støte borti. 
Det ble en god diskusjon med ulike erfaringer og mange av de erfarne oppdretterne delte sine erfaringer med ulike problemer i avlen.

Veterinær og fjærfeoppdretter Anne K. Solberg hadde med dagens rase, Dverg Kochin. Anne har oppdrettet de gule i over 20 år og har virkelig vist at sitt gode oppdrett med høye poengresultater for gule kochin. hun har også en stamme med sorte hvitplettede som hun også viste fram på møtet.
Dette var lærerikt å høre om hennes avl og utfordringer med en krevende utstillingsrase.

Julemiddag på Kopstad gård

4. desember inviterte Per S. Stenseth medlemmene til juleavslutning i finstua på Kopstad gård. Den ærverdige finstua var fint pyntet og det ble en god stemning på årets siste medlemsmøte.
God mat med juletallerken ble det også, og alt smaklte riktig godt og hjemmelaget!
Vi trakk lotteriet på sommerhuset, og den heldige vinneren var John Dirksen.

Takk for året som gikk!

Østlandsutstillingen 2016

21. - 22. november arrangerte vi for første gang Østlandsutstillingen. En utvidet utstilling for å favne flere distrikter. Vi ser at det bløir alt for få utstillinger gjennom året, og vi inviterte bredt.

Med nesten 190 påmeldte dyr, så ble dette en variert og flott utstilling, det ble godt besøkt også. Det var vist en stor gruppe store raser også, noe som er gledelig- Det var mange dyr med høy kvalitet. 
På toppen var det tre trioer med 3 x 96 poeng!

PREMIELISTE
11,2Brune Danske Landhøns dvergEsben Nielsen
21,2Hvite Dverg WyandotteJan Magnussen
32,1Brune Danske LandhønsJohn W. Dirksen
41,2Rødbrune New Hampshire dvergRolf R. Hansen
50,1Hvit sort columbiafarget Hollandske DverghønsKjellrunn Uri
60,1Rhode Island RedØyvind Thorvaldsen
71,0Sort Hollandske DverghønsKjetil Uri
81,2Rødbrune New Hampshire dvergRolf R. Hansen
91,2Gule Dverg KochinAnne K. Solberg
101,2Brune Danske Landhøns dvergEsben Nielsen
Best in Show1,0Brune Danske Landhøns dvergEsben Nielsen
Championat1,0Hvit Dverg WyandotteJan Magnussen
Championat1,0Rødbrun New Hampshire dvergRolf R. Hansen
Beste Junior0,1Hvit sort columbiafarget Hollandske DverghønsKjellrunn Uri
Beste Senior1,2Brune Danske Landhøns dvergEsben Nielsen

Dugnadsmøte for Østlandsutstillingen

19. november samlet vi medlemmene til en trivelig dugnad på Jarlsberg, vi skulle arrangere Østlandsutstillingen helga etter, og folk brettet opp ermene, og vi fikk både tid til å rigge og sosialt etterpå i dommerbua!

Tusen takk til alle som bidro!

Europautstillingen

13. - 15. november arrangerte Vestfold Hobbyfjærfeklubb tur til Europautstingen i Metz i Frankrike. Fra klubben vår reiste Elin Farhre Vik, Rolf R. Hansen Per S. Stenseth, Jonas Løvaas Gjerstad, i tillegg hadde vo fått med oss Eva Ströberg fra Østfoldklubben, og Kjetil Uri og Gjøran Storsæther fra Møre og Romsdalklubben. En utvidet klubbtur!
En fantastisk opplevelse, mange, mange tusen dyr, både rasefjærfe, kaniner, og duer i hopetall. 
Mer om turen kan du lese i Hobbyfjærfe nr. 1 2016.

Slaktekurs

Medlemsmøtet 14. oktober var satt opp som slaktekurs, mange helt nye medlemmer møtte opp denne dagen, dette er som regel ikke den hyggeligste tingen vi gjør, men å lære å gjøre det riktig er viktig.
Jonas Løvaas Gjerstad underviste i den slaktemåten han pleier å bruke, og flere av de andremedlemmene fortalte også hvordan de pleier å gå fram. Det ble en lærerik dag, med utveksling av erfaringer og det så ut som om medlemmene hadde det trivelig med ulike praktiske oppgaver i avliving, flåing og ribbing samt selve slaktingen.


Start på høstsemesteret - Oppdrettertur i Re

Denne dagen var vi invitert hjem til Siv Gjersøe og Hans-Ragnar Sunde rett nord for Høyjord, her fikk vi se mange fjærfearter i et vakkert samspill. De driver oppdrett av faverolles, brahma og welsumer, samt bronze og crøllwitzer. De hadde også gullfasaner.
Vi hadde en triovelig opplevelse her og mye hønseprat langs gårdene.

Så kjørte vi i en endeløs lang kortesje til Trinelise Aas og Marius Bakke Larsen, her fikk vi på småbruket deres se flere hønseraser, bla. italiener, faverolles, australorps, dvergfønix og ennå noen flere raser. 

Siste besøket denne dagen var hos Ingrid og Dagfinn Johansen i Ramnes, her var vi invitert på middag, og det ble en hyggelig hønseprat i stua deres etter vi hadde fått tatt runden og sett på høns og utstyr.

Oppdrettertur til Nord-Jylland

V estfold Hobbyfjærfeklubb reiste igjen på oppdretterbesøk til Danmark. Denne gangen hadde vi tatt kontakt med Ålborg fjerkræklubb for å hjelpe oss å finne gode oppdrettere å besøke. Med god hjelp av sekretæren i klubben,   Poul Hansen, fikk vi en ferdig turplan.   3.-6. september reiste vi   med hurtigferge til Hirtshals fra Larvik.   Vi bodde på den koselige Thylstrup kro under hele oppholdet. I år hadde vi økt oppslutningen om turen fra i fjor, to fulle biler med 9 personer. Turen hadde vi lagt opp slik at vi ankom torsdag kveld   med retur søndag formiddag. Vi hadde dermed hele fredag og lørdag til disposisjon, noe vi trengte, for vi hadde fått et omfattende program fra våre venner i Ålborg. Til tross for at Danmark er lite, så tar det litt tid å kjøre fra kyst til kyst, så lærdommen vår er at vi ikke skal ha mer enn 4-5 besøk per dag. 

Vi startet fredagen med et besøk på America i Thisted. Litt småhandling ble det, av varer som vi ikke har tilgang på hjemme. Videre gikk turen til Kristian Jonasen i Thisted, her fikk vi se en flott besetning med sorte bantam, new hampshire dverg og  tumler-duer. Det var bantam som sto i sentrum for hans oppdrett, med fine avskilte gårder fikk vi sett både avlsdyr og unghøns for høstens utstilling. Så besøkte vi Carl Ejner Jonasen, også i Thisted.  Han og kona hadde et fint lite småbruk, med islandshester og høns. Islandshestene ble brukt til kjøring og til konkurransepløying. Hønsene gikk fritt i hagen og på tunet, de hadde sorte dverg langshan og gull sortbåndet dverg wyandotte.Her fikk vi også en av mange serveringer, hjemmebakst og noe godt å drikke.

 

Erik Vestergaard som er kjent som en dyktig oppdretter og fjærfedommer, han besøkte vi i Snedsted. Her fikk vi se en vakker hage med mange rom, her var hønseholdet i sentrum hvor enn vi snudde oss. Dverg faverolles var hans store pasjon, disse hadde han i laksefarget, blå, sort og noen splash, i tillegg eksperimenterer han med å lage en god blå-laksefarget variant. Han hadde også hvite moderne engelske dvergkamphøns, sorte dvergsilkehøns og dverg wyandotte i sort hvitplettet  og laksefarget. Gode avsldyr som la grunnlaget for oppdrettet og en stor flokk av både dverg faverolles og dverg wyandotte til høstens landsutstilling,  fikk boltre seg rimelig fritt avdelt med gjerder i den store hagen. Også her ble det servering med hjemmebakst fra kona – danskene er usedvanlige gjestmilde!


Så gikk turen fra vestkysten over til østkysten, her ble første besøk hos Jørgen Feldthus som bodde i en urbanhage midt i den tettbebygde landsbyen i Hadsund. Han hadde bygd opp hagen sin med fjærfeholdet i sentrum. Jørgen hadde flotte dverg new hampshire i både rødbrun og hvite. En virkelig vakker kombinasjon og kontrast til hverandre på grønt gras. I tillegg hadde han en fin liten flokk av hvetefargete hollandske dverghøns.  Søren Sørensen og kona som også bodde i Hadsund, men mer landlig på en liten dansk bondegård hadde en hønsebesetning bestående av flere raser med høy kvalitet. Også Søren er fjærfedommer. Han hadde sølv sortrandet wyandotte, gule kockin, rustfarget og orangefarget welsumer og tverrstripet dverg plymouth rock. I tillegg hadde de en flokk khaki campbellender. Dette var et svært lærerikt besøk siden han ivrig fortalte mye om sine erfaringer med avl av de ulike rasene.

Neste stopp var hos nærmeste nabo, Per Bødker og kona. De hadde også en gård, her hadde de virkelig store hønsegårder med brune danske landhøns, sorte rheinländere, gullhalsete italienere og sølv campiner. Campiner er i dag en sjelden rase både i hjemlandet og ellers i Europa. De hadde også volierer med bronzekalkuner og påfugler. Et stort hageanlegg som virkelig inviterte til ro og nytelse av blomstrende fugleliv.

Dagens siste besøk ble hos Per Almann i Gandrup. Han hadde et stort hønsehus i bakhagen som rommet flotte dverg wyandotter  i blå og sølv sortrandet. Han hadde også en stor flokk unghøns som ventet på høstens landsutstilling. Til tross for mange besøk og mye kjøring på en enkelt dag, så sprakk utrolig nok ikke programmet med mer enn en time.

Lørdagen startet vi med besøk hos Poul Hansen i Svenstrup. Det var ikke vanskelig å forstå at den store pasjonen i livet var fugler i alle størrelser og varianter. Det var som å besøke en zoologisk hage. Han og kona hadde kjøpt et nedlagt gartneri. Her hadde de anlagt sin flotte hage og bygd ut med mange fuglehus, hønsehus og tilhørende volierer. Fra små sarte finker i hele Jotuns fargekart til større parakitter, papegøyer og andre tropiske fugler og videre til høns fikk vi oss  virkelig en flott opplevelse her. I hønsegården fikk vi se hollandske dverghøns i flere farger, han hadde også rødsadlete italienere og fargeprakende islandshøns.

Annelise Rønnow bodde omkranset av dansk bøkeskog i Nibe. Hun var en engasjert oppdretter av toppete raser. I hønsegårdene hennes fikk vi se hvite sultan, sort hvitplettede houdan og  gull sortplettede pavlov. De sist nevnte kommer opprinnelig fra Russland, en av få raser som vi kjenner derfra. Hun gledet seg til å delta på Europautstillingen i Metz i Frankrike.

Hos Finn Sørensen og kona i Nibe fikk vi besøke skjeggete franskmenn i en virkelig høy kvalitet. Faverolles i både stor og dverg i laksefarget. Et nær enestående hønseanlegg! Hønsehuset med avlsavdelingene var som i de fleste danske hager murt opp i teglstein, adskilte avdelinger for hver stamme med tilhørende overdekte volierer utenfor. Foran hver voliere hadde de fått formklippet buxbom-buskene i form av faverolles, værhanen på taket var en faverolles hane også. Unghønsa og de eldre avlsdyrene gikk i store volierer i den romslige hagen, overdekket av netting og med store duvende trær som ga skygge og le mot gråvær.

I Sulsted hos Børge Gravesen og kona kom vi fram til det som en gang hadde vært en liten gård, men i dag var et flott gammelt renovert hus med fjøs bygget i vinkel med huset, Fjøset var nå Børges snekkerverksted. I den vakre blomstrende hagen møttes vi av orangetegnet dverg wyandotte og vorwerk. Gyldne haner gol under epletrærne i hagen og de hadde god plass i den frodige hagen til å gjøre seg klar til høstens danske landsutstilling. Børge var spesielt stolt av sine vorwerk.

Thorkild Jensen, også han i Sulsted hadde et lite småbruk der han nøyt livet med fjærfe og blomsterdyrking. I hønsegårdene ble vi møtt av store, luftige orpington. Han hadde noen fantastiske gule, med god farge og fine haler. Han hadde også hvite og legbarfargete. Ute på enga gikk en flokk på rundt 20 gråbrogete danske gjess, mange med gode tegninger.

Hos Svend Gregersen ble vi møtt av hans   barn og barnebarn, siden han selv var borte i selskap. Det var barnebarna Jesper og Jonas som var minst like ivrige som bestefaren, og hadde hver sine raser i hønsegårdene. Dette var en aktivt drevet gård, men hønene var tydelig en stor del av interessen til familien. Svend hadde sammen med barnebarna; gule orpington, sorte australorps, sort dverg australorps, brune  italienere, brune dverg italienere,  gull sortplettet spisstoppet dverg appenzeller og gull sortplettet dverg hamborgere. Flere av våre medlemmer som var med har ikke drevet lenge med rasefjærfe og de ble inspirert  av danskenes anlegg.

Siste besøket på denne flotte oppdretterturen gikk til Poul H. Schmidt og hans bugnende hage. Her hadde han spesialisert seg på chabos i gul sorthalet og fotbefjærede. Han hadde sorte australorps. I svømmefuglgården fant vi hvite pekingender, og det som var en artig overraskelse, norske smålensgås, som opprinnelig stammet fra Per Stenseths besetning, så Per og Poul fikk mye å snakke om.

Tusen takk til våre danske venner for deres gjestfrihet og at de åpnet deres hager og hønsehus for oss nordboere!

Teksten sto på trykk med foto i Hobbyfjærfe nr. 6 2015.   

Sommeravslutning med oppdretterbesøk i Sandefjord

Søndag 21. juni arrangerte vi sommeravslutning for medlemmene. Vi var inviret på besøk til Bjæørg Fagervold og Svein F. Pettersson sin vakre hage. Her fikk vi se dverg silkehøns, flere fasaner og vaktler, og ikke minst Sveins fargesprakende glansstærer.
Som alltid er utrolig trivelig besøk!

Så gikk turen til Bjørn Gogstad Thorsen som er en rutinert oppdretter av fasaner, vaktler, rapphøns og andre små hønsefugler som chukar. Det var virkelig et interessant besøk. En vakker hage med stor kjøkkenhage og karpedam fikk vi også se.
Dette var spennende for mange av oss som ikke hadde vært her før.

Så var vi inviterert på grilling til Ellen og Sven Håkonsen ved Goksjøns bredd. Her hadde de stelt i stand på turen på det lille småbruket. En flott avslutning omkranset av Ellens fargerike høns i avslappende og koselige omgivelser!

Hobbydyrdagene 2015

Hobbydyrdagene 30. - 31. mai, ble arrangert sammen med Tønsberg Brevdue Klubb og Tønsberg og omegn kaninklubb. Dette er en lang tradisjon av et arrangement vi har sammen.
Det var vist fjærfe, kaniner og duer, i tillegg til mange aktiviteter med disse.
Det var også stands med håndverk og kunst, salg av blomster/grønnsaksplanter, Vestfold sau og geit hadde med suer og solgte saueskinnsfeller, det var miniatyrhester, bier, lundehunder og mye mer. Barna fikk ansiktsmaling, rideturer og kjøreturer med Rolf som hadde med hunden Molly som kjørte de minste i vogn.

En vellykket helg!

Sveins vaktler og fasaner

Medlemsmøte 13. mai

Svein F. Pettersson er en mann som de fleste kjenner som en med stor interesse for vakre fugler og estetisk hage. Hjemme i hagen har kona hans Bjørg og han anlagt et vakkert anlegg der høns, vaktler, fasaner og andre tropiske fugler er utrolig flott integrert.

Mange medlemmer kom denne dagen for å høre hans foredrag om hans erfaringer. Særlig er det mange vaktler som er relativt sjeldne i norske volierer som han har klart å få til oppdrett på. Mange kjenner arter som eks. Bob White og Californisk toppvaktel, men det er jo ikke alle som får til oppdrett med dem.

Svein fortalte om de ulike artene av vaktler og fasaner han har erfaring med, hvordan de fôres og hvilket stell ungene trenger. Gjennom foredraget viste han også mange bilder til inspirasjon for andre.

Dagens rase var Sultan. Eva Ströberg fra Østfold Rasefjærfeklubb hadde tatt veien over fjorden for å vise fram sine fascinerende fjærkledde venner. Sultan er ingen rase for nybegynneren, men er ifølge Eva virkelig en trivelig rase med mye personlighet og sjarm. Oppdrettsmessig har den mange utfordringer på en gang, de skal ha fjærtopp, skjegg, fotbefjæring og gribbebukser, alt på en gang, i tillegg til en skinnende ren fjærdrakt. Den vanligste, og opprinnelige fargen er hvite, men Eva har også en fin stamme med sorte. Et par år tilbake fikk hun dommernes ærespris for sitt gode oppdrett på landsutstillingen. Hun demonstrertte virkelig hvor rolige denne rasen er, når hun stilte de opp på rekke og ras, helt fritt i rommet!


Fasaner i hagen

Medlemsmøtet 8. april

Denne vakre vårdagen startet vi møtet med en uhøytidelig quis – 30 kjappe spørsmål – Har du en god hønsehjerne? Varierte oppgaver, og selvsagt beviste vi at ingen av oss er helt utlært, hverken de erfarne eller de nye. 

Hele 27 personer samlet seg i den gamle dommerbua på Jarlsberg denne kvelden. Bjørn Gogstad Thorsen en oppdretter med lang erfaring holdt et interessant foredrag om ”Fasaner i hagen”. Med bilder fra projektoren og gode historier fortalte han oss om sin store lidenskap, fasaner og andre prydhønsefugler. 

Til nybegynneren hadde han gode eksempler på flere ”langhalete” fasaner som er utrolig vakre, men også rimelige lettstelte, gullfasaner og diamantfasaner. Også Balkanhøns, eller berghøns som de også er kjent som mente han også var fine prydhønsefugler for en som ikke var så erfaren. Enkelte vaktler kan være mer utfordrende å få til i oppdrett.

Hans favoritter blant egne fasanvollierer er Satyr Tragopanene og Temmincks Tragobanene, disse knall røde fuglene med de vakre tegningene. Disse er vesentlig vanskeligere å lykkes med i oppdrett, men når det først gikk bra var fuglene produktive i svært mange år. 

Han hadde også jaktfasaner, som er de vi kjenner som villfasaner her i Norge. Men som de de andre fasanene vi kjenner stammer også disse fra Asia, men har blitt satt ut med hensikt på jakt i de fleste europeiske landene.

Swinhoe fasan er en annen elegant langhalet fasan han satte stor pris på i oppdrettet sitt. Også disse kunne være relativt gode fugler for en ny fasan entusiast.

Gogstad Thorsen mente fasaner er enklere å ha i hagen enn høns, de trenger forholdsvis enkle volierer, som må være rovdyrsikre gjennom hele året. Selv hadde han tak over og beplantning for å skaffe fasanene litt skjul også. På vinterstid må vannet enten holdes tint, ellers kan de også spise snø for å få i seg væske, slik de gjør i villtilstand. I oppdrettsperioden fôret han med fjør oppdrett lett fra felleskjøpet, med litt tillegg av annet snacks. Særlig Tragopanene får også jevnlig litt oppkuttet frukt og grønt.

Kyllingene ruget han helst ut i rugemaskinen, siden enkelte hunner ikke var like flinke, og at han hadde erfart at små fasankyllinger lett pilte ut gjennom nettingen i volierene.

Han anbefalte varmt flere å skaffe seg en passe voliere i hagen, og starte med fasaner.

Etter Bente Opstads alltid gode servering, fortalte Marius Bakke Larsen om sitt relativt unge oppdrett av Eurovaklter. Marius fortalte om de ulike størrelsene som finnes innen kategorien Eurovaktel, som ikke er en viltlevende art, men en framavlet verpevaktel, som også brukes til slaktedyr. Han hadde med fire vaktler av ulike fargevarianten fra hvit, viltfarget, honningfarget til mørk viltfarget. Det er mange ulike navn på disse variantene etter intensiteten i farger, og enkelte mindre detaljer i tegningene. Han var godt fornøyd med disse som prydfjærfe i sin hage. De klekker etter ca. 18 døgn i rugemaskinen, og begynner å verpe allerede etter 6 uker. Den intense eggproduksjonen gjør også at de ikke blir så veldig gamle, 2-2,5 år er vanlig livslengde.

Etter dagens rase hadde vi vårt sedvanlige lotteri, i stedet for å betale for serveringen har de som ønsker det med noen premier til lotteriet vårt, og vi kjøper rundhåndet med lodd. Alltid like spennende hva man kan ha flaks å vinne.

Er du nysgjerrig på hønse- og fjærfehold i Vestfold, kom på ett av våre medlemsmøter og bli kjent med oss! Alle spørsmål er lov, vi har alle vært ferske fjærfefolk en gang!


Velkommen til neste møte i mai!

Avl, ruging og kyllingstell

Medlemsmøtet 11. mars 
Vi samlet oss på klubbhuset ( den gamle dommerbua) ved Jarlsberg travbane kl. 19. 
24 medlemmer deltok på møtet denne kvelden, og flere nye ansikter, det er veldig hyggelig! Temaet er et av de årlige temaene vi har i klubben, særlig tilrettelagt for de som ikke er drevne oppdrettere ennå.

Jonas Løvaas Gjerstad ønsket velkommen til møtet og delte praktisk informasjon om NRFFs årsmøte, årslotteriet i klubben, Egg- og Hønedagen/Hobbydyrdagene, Sommeravslutningen, Oppdrettertur til Danmark i august og Europautstillingen i november.

Kveldens foredrag «Avl, ruging og kyllingstell» ble holdt av Elin Fahre Vik og Jonas Løvaas Gjerstad. Jonas med bakgrunn innen husdyravl og genetikk tok for seg de faglige sidene av avlsarbeidet, enkle termer innen genetikken og ga eksempler fra Arne Isachsens artikkelserie i Hobbyfjærfe. Innavl innen raseavl ble trukket fram som en utfordring mange av oss kan ha utfordringer med over tid, siden det er mange ulike raser og varianter, fordelt på relativt få oppdrettere. Dette betyr at det er som regel få dyr innen hver rase/variant i landet, og man må forsøke å avle med hensyn til å begrense innavlseffektene. Det er enkle råd for å begrense innavlseffekten: Ikke avle med nære slektninger, ha flere haner i avl i hver stamme og hente inn blodfornyelse ved å ha flere stammer av samme rase eller samarbeide med andre oppdrettere!

Elin har mye erfaring med oppdrett i praksis, hun har opp igjennom årene hatt høns/dverghøns, fasaner, ender, gjess, perlehøns og kalkuner. Hun var opptatt av at man skal ta godt vare på rugeeggene, passe på seinvinters at eggene ikke utsettes for frost før de samles inn, ærlig med ender kan dette være en utfordring om de får gå ute på denne tiden av året. Eggene skal vendes to ganger for dagen, i en skråstilt eggebakke, der spissen av egget peker ned. Helst bør eggene være uvasket, men ved behov er det mer fordelaktig å vaske egget rett før det skal legges i maskinen, framfor ved sanking. Dersom man har importert egg til sin besetning fra andres besetninger bør eggene desinfiseres. Virkon-S er godt egnet for dette formålet. HUSK at det er viktig å bruke lett lunkent vann, ca. 20-25 gr. C.

Hønseegg bruker 21 dager fra de legges inn i rugemaskinen til kyllingen klegger. For andre arter varierer dette. For høns så kan man allerede etter en uke gjennomlyse eggene for å se om det er et foster der. Et rødt «edderkoppnett» inni egget etter en ukes ruging viser et foster i god utvikling. Den 19. dagen legges de befruktede eggene til klekking i en egen klekkebakke i rugemaskinen. Nå er det også viktig at de får ro og høy luftfuktighet for at kyllingen skal klekke. Ha is i magen, og ikke vær for nysgjerrig, da slipper du ut luftfuktigheten fra maskinen.

De små nyklekte kyllingene kan være i rugemaskinen inntil 48 timer etter de er klekket, uten vann og mat. De er fra naturens side utstyrt med en nistepakke i magen, eggeplommen i egget. Innen to døgn etter klekking plasseres maskinklekte kyllinger i en kyllingkasse med varmelampe over. I starten kal det være 35 gr. C i det varmeste punktet under, og etterhvert hever man den litt etter litt ettersom kyllingene vokser. Se at kyllingene virker trivelige og når de er aktive at de sprer seg rundt omkring i kassen, ikke ligger hutrende i en klump midtunder lampen - da er det for kaldt, eller spredt ut til sidene - da er det for varmt!

Fôr og vann gis i dertil tilpassede kar eller automater, det er viktig at små kyllinger ikke kan drukne i vanntroen/vannautomaten!

Ved naturlig utruging sørger høna for alt som trengs. En god rugekasse kan være et plastikkspann med lokk, der man skjærer et passe stort hull, ca 5 cm opp fra bunnen på spannet, slik at høna kan gå inn og ut for å spise, drikke og gjøre sitt fornødne. Dette gjør hun vanligvis bare en gang om dagen mens hun ruger. Når kyllingene klekker settes fôr- og vannautomater inn i hønas bur, slik at hun lærer kyllingene hvor de skal spise og drikke.

Som strø for kyllinger kan man bruke sand/fuglesand, spon eller torv - IKKE sagmugg! Om du bruker spon eller torv, bland gjerne inn litt fuglesand for kråsens skyld!. Det fås ferdig kjøpt kyllingfôr hos din lokale mølle, ofte må pelletsen knuses ytterligere den første perioden. Jan Magnussen i vår lokalklubb formidler også kylling/hønsefôr via Tønsberg og Omegn brevdue klubb. Alt av utstyr du måtte trenge kan kjøpes hos Dagfinn Johansen i Ramnes.

Etterhvert som kyllingene vokser til trenger de ikke varmelampen lenger/ eller hønsemor kan komme tilbake i flokken. Det er viktig at kyllinger i vekst aktiviseres med grøntfôr og at de må bruke lang tid på å spise seg mette, slik at en unngår fjærplukking osv. Å la kyllingene komme ut på grasset så snart de begynner å få fjør er sundt. Sollys, frisk luft og friskt grønt er viktig for et godt oppdrett.

For and- og gåsunger er beite viktig. Ellers blir de for feite med bare kraftfôr. Husk at kun andunger og gåsunger som er ruget ut og går med moren sin kan bade fra de er små, andre må vente i minst 4 uker, ellers har de for lite fett i dundrakta, og de blir våte og fryser ihjel. 

Et av våre beste tips er å spørre en erfaren oppdretter dersom du lurer på noe, vi har oppdrettere med de fleste fjærfetyper i Vestfold, og du er velkommen på møtene dersom du skulle ha noen spørsmål!

Etrer kaffe, påsmurt og kaker ble det utlodning, og til slutt var det tid for dagens rase.Trineise Aas Severinsen hadde med et par av sine Australorps. Disse var sorte, mend det finnes også hvite og blå-randet. Hun er relativt fersk som oppdretter, men hadde benyttet anledningen til å lese seg mer opp på historien om den eneste hønserasen fra Australia. Dette er en mellomtung rase, som finnes i både stor og dverg. De verper relativt godt med egg, på ca. 55 gram og kan også gi et bra slakt. Enkelte høner kan være villige til å ruge.

Dette ble en trivelig kveld med fjærfevenner. 

Årsmøte og foredrag "100 år med Jærhøns!"

Årsmøtet i Vestfold Hobbyfjærfeklubb 11. februar.

22 medlemmer møtte opp til årsmøtet i år, flere nye ansikter i klubben og mange av de kjente. Et godt oppmøte, siden dette er omtrent halvparten av "hovedmedlemmene" i klubben vår.

Årsmøtereferat
Onsdag den 11. februar 2015 kl. 19.00
Klubbhuset/Dommerbua på Jarlsberg

 

Det var 22 frammøtte til årsmøtet. Leder Kenneth Stensrud ønsket velkommen til møtet.

 

1.             Valg av møteleder.

                       Kenneth Stensrud

 

2.             Valg av referent.

                       Jonas Løvaas Gjerstad

 

3.             Godkjenning av innkallingen.

                       Godkjent uten kommentarer.

 

4.             Valg av to medlemmer til å signere protokollen.

                       Marit Røed og Per S. Stenseth.

 

5.             Godkjenning av årsberetningen.

                       Lest av Leder Kenneth Stensrud. Godkjent uten kommentarer.

                      

6.             Innkomne saker.

                       Ingen saker var innsendt.

 

7.             Godkjenning av regnskapet

                       Lest av kasserer Bente Opstad.

                       Regnskapet ble enstemmig godkjent.

 

8.             Valg

                       Valget ble gjennomført ved valgkomiteens leder Bjørg Fagervold.

Leder: Jonas Løvaas Gjerstad – valgt for 1 år

Nestleder: Elin Fahre Vik – valgt for 1 år

Kasserer: Bente Opstad - ikke på valg

Sekretær: Jonas Løvaas Gjerstad – valgt for 2 år

Styremedlem: Rolf R. Hansen – valgt for 2 år

Styremedlem: Hans RagnarSunde – valgt for 2 år

Varamedlem: Svein F. Pettersson - ikke på valg

Varamedlem: Marius Bakke Larsen – Valgt for 2 år

 

Revisor: Ingrid Johansen valgt for 1 år

 

Valgkomite: leder – opprykk: Svein F. Pettersson ikke på valg

Medlem: Bjørg Fagervold valgt for 2 år

 

9.    Valg av delegater til landsmøtet i Norsk Rasefjærfeforbund, og valg av representanter til Jarlsberg Hobbydyr.

Delegater: Jonas Løvaas Gjerstad, Elin Fahre Vik, Marius Bakke Larsen, Per S. Stenseth og Marit Røed.

Representant i Jarlsberg Hobbydyr: Jan Magnussen

 

Kenneth Stensrud takket for velgjennomført årsmøte og hevet møtet.


Bjørg Fagervold, leder av valgkomiteen takket de tre styremedlemmene som gikk ut av styret, Kenneth Stensrud, Petter Bryng og Per S. Stenseth, for all den innsatsen de hadde gjort for klubben i mange år, og de fikk hver sin flotte blomsterbukett.

Etter at årsmøteprtogrammet var over, takket Jonas Løvaas Gjerstad for tilliten som ny leder.


"100 år med Jærhøns"

Visste du at dette er vår gamle landhønsrase? Jonas Løvaas Gjerstad fortalte om opprinnelsen til vår eneste norske hønserase helt tilbake til de første beskrivelsene på 1880-tallet, og til i dag. Jærhøna er en norsk sliter, som tidlig viste seg å være en god verperase, og en viktig kulturbærer som viser historien til husmenn og småkårsfolk.  I en tid der "eliten" så til utlandet med raser som italiener, minorka, campiner, wyandotte, faverolles og plymouth rock, vokste den såkalte "stedegenhetlslæra" fram, med en teori om at de lokale rasene var best tilpasset klima og jordsmonnet på stedet. Dette banet vei for at noen få tok initiativet til å gjøre et systematisk avlsarbeid med den norske landhøna. Dette arbeidet startet på Jæren med opprettelse av kontrollavlsstasjonen for Jærhøns i 1916. 

Dette arbeidet fortsatte gjennom det meste av 1900-tallet. Fram til 1973, da dyrene ble overført til Genbanken for Fjørfe på Hvam videregående skole for bevaring for ettertiden. På midten av 1940-tallet ble det gjort forsøk med rasen, og man fant fram til at enkelte fargevarianter var kjønnsvisende allerede som daggamlekyllinger, og dette banet veien for de fargevariantene vi kjenner i dag.


I dag bevares rasen gjennom Genbanken for Fjørfe og gjennom privateoppdrettere, de fleste aktivt med i Norsk Rasefjærfeforbund. FAO ( FNs mat- og landbruksorgan) betegner raser som har færre enn 1000 avlshunndyr som utryddingstruet, dette gleder Jærhønsene i dag! Vi må markedsføre og framsnakke denne stolte rasen, slik at flere får øynene opp!

Les gjerne mer om rasen på www.jærhøns.no.

 

Uttøy i hønsehuset

Medlemsmøte onsdag 14. januar

Det nye året er i gang, og medlemmene samlet seg denne kvelden i Dommerbua på Jarlsberg for å snakke om noe av det mest ubehagelige vi kan tenke oss - uttøy! Dagfinn Johansen er kanskje den hønsemannen som har mest kontakt med folk på alle kanter av landet, siden han i en mannsalder har forsynt oss med alt av utstyr som vi kan trenge for fjærfeholdet. Dagfinn fortalte medlemmene om de ulike uttøyene som fjærfeet vårt er utsatt for gjennom året. Heldigvis er det sjelden vi opplever dette, men om det først skjer er det greit å være forberedt. Han fortalte om de ulike metodene og midlene som skal til for å bli kvitt de ulike typene uttøy, enten det er lus, blodmidd, fjærmidd eller kalbeinsmidd. 

Dagens rase var det også Dagfinn Johansen som presenterte. Ancona - en av middelhavsrasene fra Italia. Rasen er vakkert sorte med karakteristiske hvite pletter i enden på hver fjær. Han viste oss hvordan de hvite plettene blir større med alderen, og sammenlignet en ung og en eldre høne. Dette har mye å si for inntrykket av flokken, siden jo eldre de blir jo mer hviote oppfattes dyrene.

Som alltid var det utlodning og servering ved Bente Opstad som vertinne!

Styret er nå i gang med arbeidet med å sette opp aktivitetsplan for hele året. Vi har mye spennende på planen for dette året, vi kommer tilbake til dette når vi har fått bekreftet alle avtaler.

Jubileumsmiddag

Julemøtet 5. desember var i år vår avslutning på jubileumsåret 2014. 

Vi hadde i anledningen invitert alle gjenlevende ledere med ektefelle til jubileumsmiddag på Jarlsberg.

Leif Henry Solvang med kona Torunn, han var klubbens første leder, og ble valgt til leder da klubben ble stiftet 22. november 1979. Etter han fulget Jørgen Clausen og så Jørgen H. Jørgensen, som begge dessverre er borte i dag. Terje Øksenholt med kona Helene var også spesielt invitert. De har ikke høns i dag, men ga uttrykk for at de vurderer å begynne med en liten flokk igjen. Dagfinn Johansen med kona Ingrid, Petter Bryng med kona Margit og Kenneth Stensrud med samboer Knut Ivar var også invitert siden de har vært eller er ledere. De sistnevnte er også aktive medlemmer i klubben  dag. 

Vi startet jubileumsåret med å utnevne tre nye æresmedlemmer av klubben, Marianne Sandgren, Trond Edvardsen og Bente Opstad. 

Til julemøtet var fortsatt to av medlmmene om var med på stiftelsesmøtet fortsatt aktive medlemmer i klubben, disse ble de to første æresmedlemmene våre, Arne Skatvedt og Rolf R. Hansen.

Dette ble en hyggelig kveld med julpyntet lokale, masse god julemat og hele 32 fjærfevenner i den gamle dommerbua.

Alternativ fôring av fjærfe og faverolles

Medlemsmøtet onsdag 19. november

22 medlemmer fant denen kvelden fram til den gamle dommerbua på Jarlsberg. Temaet for kvelden var alternativ fôring av fjærfe ved oppdretter og fjærfeprodusent Per S. Stenseth. Per har hatt fjærfe siden han var guttunge, hn var i sin tin den som leverte inn både sussex og minorka til Genbanken for fjørfe, og har i sitt voksneliv drevet som bonde med melkeproduksjon, men stortsett alltid også hatt fjærfe på gården. I dag har han italienere for rasefjærfe oppdrett, sammen med Holtekylling har han foreldredyr-besetning av gjess, der de blant annet har bevaringsbesetning for smålensgås. På toppen av det hele er han også en av de som er ansvarlig for å følge opp foreldredyrbesetningene av and for Holtekylling.

Per er ivrig for at vi skal kunen se på flere fôrmidler til fjærfe utover bare vanlig kraftfôr. Undermøtet fortalte han om sine erfaringer, og ikke minst dyras naturlige behov for å bruke dagen til å leite etter mat. Grønnfôring er viktig for både sysselsetting, og ikke minst er det er viktig tilskudd til det de får i kraftforautomatene sine. Gras om sommeren, og gjerne tørka brennenesle på vinteren. Grønnsaker, som overskudd fra butikker og så videre er også flott.

Mer bruk av korn er Per opptatt av, Han mener at flere kan fôre dyrene sine rimelig ved å gi større mengde helt korn, evt valset korn. Helt korn er det naturlige for de fleste av våre fjærfe å spise, men det er også viktig at de har tilgang på skjellsand og grus/kråssand er viktig. Med kraftfôr ved siden av kan de også få de mineralene de trenger.

Per bruker også en del brød som er overskudd fra butikkene til fôring. Dette kan enten gis tørt eller oppblødt. Særlig til ender og gjess er det fordel å bløte opp brødet først.

Etter Pers foredrag oppsummerte vi også erfarngene våre etter landsutstillinga. Medlemmene var veldig fornøyd med resultatet, både det som møtte publikumsom besøkte utstillinge denne helgen, og det økonomiske resultatet, som i år var mye bedre enn ifjor.

Hans Ragnar Sunde hadde med familiens laksefargete faverolles som dagens rase. Denne franske rasen har over 100 år i Norge. Den ble avlet fram som en slakterase, som skulle ha hvit hud og fine bein. Hans Rarnars erfaring er også at enkelte av hønene er relativt gode verpere. 

Landsutstillingen 2014 - 35-årsjubileumsutstilling for Vestfold Hobbyfjærfeklubb

Landsutstillingen 2014 - 35-årsjubileumsutstilling for Vestfold Hobbyfjærfeklubb

Landsutstillingen er igjen over for denne gangen. Høydepunktet til alle rasefjærfeoppdrettere! Landsutstillingen er et viktig møtested for oppdrettere fra hele landet, der man møtes for vennskapelig konkurranse og utveksling av gode råd for neste års avlssesong. 

Vi klarte igjen å fylle hele messehall A i Tønsberg, over 800 dyr fordelt på høns, dverghøns, ender, gjess og kalkuner. Det ble stilt to volieresamlinger, og for første gang var det stilt to stammesamlinger, det vil si to samlinger av trioer, hane og to høner.

Svein F. Petterson var utstillingsleder, og gjorde en fantastisk jobb med å lede alle oss som var med på å arrangere. Temautstillingen midt i hallen var det også Svein som var arkitekten bak, og den fikk mye skryt. Det er veldig hyggelig når vi alle kan være stolte av den utstillingen klubben presenterer. Utstillingen var godt besøkt både lørdag og søndag.

Det ble delt ut 8 championater under utstillingen. 

Best in Show var en dverg vorwerk hane, tilhørende Casandra Omland.

Norgesmester og NRFFs gullmedalje ble Erik Eikeland med sin samling av 5 dverg new hampshire.
Sølvmedaljen gikk til Marlen Eikeland for hennes samling med 5 sort brun dobbeltsømmet barnevelder. 
Bronsemedaljen gikk til Stig Rune Bore for han samling av 5 gull sort vaktelfarget antwerpener skjegghøns.

Vi vil takke sponsorene våre Norgesfôr og Hasås for deres bidrag til utstillingen.

Les mer om landsutstillingen i Hobbyfjærfe nr. 6.

Takk til alle de medlemmene som stilte opp og gjorde en viktig dugnadsjobb for klubben denne uken med landsutstillingen!


Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Bjorn Maxwell Netland | Svar 16.12.2014 21.01

Interested in learning more about the isabella variety of your Leghorns... Also I would like to know whether you use the American (APA) or the German standard

Jeanette | Svar 22.04.2013 21.11

Noen mistet en høne hane i sfj, gokstad området, heimdal?? Ganske kul kar

Wera | Svar 22.09.2011 22.28

Hei, vi vil gjerne komme på denne utstillingen for å se, men vi lurer veldig på HVOR den skal være?

Kenneth Stensrud 28.09.2011 13.54

Utstillingen skal være på Jarlsberg Travbane, bak ved dommerbua hvor vi har våre møter også. Og klart dere er velkomne. Lurer du på noe så slå på tråden

Line Holtan | Svar 10.05.2011 16.48

Fin hjemmeside Nå har vi fått befruktede egg som ligger i rugemaskin dag 1. Vi trenger et lite hønsehus! Har noen et og selge/ gi bort?

Rita 19.04.2012 10.00

Huff da. Det var leit. Takk for tipset i alle fall, da tror jeg at jeg dropper den løsningen.

Line 19.04.2012 08.12

Hei! Det hønsehuset er ikke bra nok for oss. Det er jo ikke isolert og har veldig liten utegård. Igår ble dessuten 2 høner og 8 kyllinger spist av reven derfra.

RIta Hovind 18.04.2012 12.12

Hei du. Jeg har lurt på å kjøpte tilsvarende hønsehus som du har kjøpt via Finn.no. Er du fornøyd med det. Virker det holdbart? Takker for svar.

Line 17.05.2011 01.10

Nå har jeg kjøpt et lite hus! http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=26361649

Trond Edvardsen 15.05.2011 16.26

Hei Line
Du kan ringe med Jan Magnussen han har et lite isolert hus.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

03.11 | 14:53

Hei, jeg ønsker å kjøpe Dverg Kochin, kjønnsmodne høner, 4 stk. Vi har fra før en Mille Fleur hane som savner noen å dele livet med.

...
18.10 | 00:17

Hei ønsker dverg silke høns 2 stk.

...
12.10 | 21:42

Hei !
Ønsker å kjøpe verpeklare høner, 3-4 stk. Rase er ikke så viktig, men helst ikke så store som Sussex høns.

...
10.10 | 20:14

Ønsker og bli medlem .Erik Hagemann-Olsen Tlf 98659807

...
Du liker denne siden