Fjærfe velferd

Fjærfe velferd - Hvordan påvirker vi dette selv?

På medlemsmøtet i oktober var dette dagens tema, denne teksten er basert på den workshopen vi hadde sammen med nye og erfarne fjærfe folk. Mange av oss har bygget nye fjærfehus eller ominnredet de vi allerede har opptil flere ganger. Man lærer stadig noe nytt, det kommer nye produkter på markedet eller man besøker andre og får inspirasjon til å gjøre noe annerledes. Her er noen tips fra medlemmene i Vestfold Hobbyfjærfeklubb.

 

Vi starter med høna, siden det er flest som har denne skapningen. Høna som en gang reiste fra den frodige jungelen i Sør-Øst Asia opp hit til det kalde nord. Riktig nok har hun vært her i noen tusen år allerede, men biologien hennes har likevel ikke endret seg nevneverdig. Hva skal til for at hun trives godt hos oss?

 

Hvilke elementer i miljøet vi tilbyr høna vår er det vi påvirker?

  • Innredning
  • Fôr
  • Strø
  • Lys
  • Temperatur
  • Stressfaktorer

 

Høns

 

Innredningen 

Hva skal vi ha i bakhodet når vi innreder?

 

Verpekasser (redet)

  • Av materialer som er lett å holde reint
  • Erfaringen til flertallet av medlemmene våre er at fellesreder foretrekkes av hønsene. Da må størrelsen på verpekassen tilpasses at flere høner legger egg der samtidig.
  • Forsvinningsreder har noen fått til å fungere fint, men siden disse ikke inneholder noe reirmateriale, så har flere mislykkes med å få hønene til å verpe der, og ender opp med gulv-egg.
  • Redematerialet som anbefales er enten halm eller flis. Dette er «døde» materialer, som ikke så lett blir skjemt hvis det blir litt fukt her. Høy er gras slått mens det er friskt og grønt, og når dette blir litt fuktig så settes utvikling av mugg eller råte i materialet i gang.

Vagler

  • Av tre, ikke impregnert.
  • Firkantet vagler med bredde tilpasset rasen, «taklekter» passer godt til de fleste rasene. Husk å runde av hjørnene med høvel eller sandpapir så det ikke er noen skarpe kanter. 
  • Husk å holde vaglene rene, skarp bort møkk ved behov. Vagler med sprekker bør byttes, siden utøy kan gjemme seg der.
  • Noen har vagler både inne i hønsehuset og ute i hønsegården. Vagler ute kan av og til gjøre at noen standhaftige høner insisterer på å overnatte ute, men dette kan læres bort ved å bære dem inn på kvelden.
  • Gjødselbrett under vaglene velger noen å ha, her samles mye møkk, og det kan holdes separat fra strø. Strøet i hønsehuset holder seg reinere, og man får ren møkk til komposten. Men viktig at møkka her fjernes ofte, slik at man unngår ammoniakk i lufta inne. 

Vannautomater

  • Anpass høyden på vannspeilet i automaten til de minste hønene i flokken. Noen automater er til å henge opp, andre har bein som kan justeres. 
  • Noen bruker åpne kar eller avdanka kasseroller som har litt tyngde som drikkekar. Viktig å holde disse rene, siden det er større sjanse for at det blir smuss og strø i dem.
  • Ha varme i nærheten av vannautomaten om vinteren slik at vannet ikke fryser. Elstein varmepære er fint til dette, særlig siden den ikke avgir lys, bare varme (kan anskaffes hos Dagfinn Johansens Husdyrutstyr i Ramnes).
  • Vannautomater som kan settes med på gulvet der kan man også bruke egne varmeplater til å holde vannet tint i de kalde månedene.

Fôrautomater

  • Fôrautomater gjør oss litt mer frie slik at vi ikke trenger å stadig fylle opp en fôrtro gjennom dagen. 
  • Fôrautomater som kan henges opp enten i en snor, på veggen eller i nettingen i døren fra fôrgangen løfter maten opp slik at hønsene ikke så lett kaster fôret rundt seg. Dette gjør at både fôrspillet og tilgangen for smågnagere er mindre.
  • Fôrautomaten kan du også bygge selv, men smart å gjøre den i materialer som er lett å holde reint!

Luke

  • Bygg denne slik med fôring inni som ikke leder vann fra regn eller fasaden som renner inn. Fôringen kan også gjøres med plastrør i rett diameter til din hønserase.
  • Dersom det er et åpent landskap med mye vind kan man montere en gang med vinkel enten på utsiden eller på innsiden av luka som hindrer vinden å blåse rett inn og gi trekk i innemiljøet.

Ventilasjon

  • Ventilasjonen er viktig. Fuktig luft skal ledes ut, og tørr frisk luft skal ledes inn. Derfor må det minst to luker til for at dette skal skje. 
  • Passiv ventilasjon setter krav til plassering av lukene, og det bør være større eller flere ventilasjonsluker enn ved aktiv ventilering.
  • Aktiv ventilasjon med elektriske vifter øker luftgjennomstrømningen, og særlig i de periodene av året hvor hønsene tilbringer mest tid inne. Pass på at det er vifter som passer til et fuktig og støvete miljø. 
  • PAX-vifter er noe mer kostbare, men enkle å holdes rene.
  • Noen medlemmer foreslo luftavfuktere for stall kunne bidra til godt innemiljø til høns når været og temperaturen ute veksler mellom frost og mildt og det lett blir kondens innen. Det finnes også luftavfuktere for bår som kan brukes ble også foreslått av våre medlemmer.

Hønsegården

  • Trygg for innbrudd fra rovdyr. God netting av kvalitet som ikke rev og grevling kan bite seg igjennom. Netting eller tett tak over slik at hønsene ikke rømmer eller hauk, mår eller rev kommer inn. Netting langs bakken eller nedgravd rundt slik at ingen graver seg inn til hønsene.
  • Avskjermet for vær og vind gjennom vinteren om hønsene skal få gå ute. 
  • Skygge om sommeren er viktig, enten med en levegg eller aller helst med beplantning. Dette får også hønsene til å føle seg tryggere.

 

Fôr

  • Kraftfôr – Tilpasset alder og produksjon hos hønsene dine.
  • Tilskuddsfôr – dette gir tilskudd av vitaminer, gir økt aktivitet og i mange tilfeller er det gratis eller rimelig fôr som kan erstatte deler av kraftfôropptaket.
    • Grønnkål, brokkoli, kålrot (deles i to og henges på en spiker på veggen), rødbeter.
    • Raspede gulerøtter
    • Tørket eller fryste rognebær
    • Maiskolber er fint å henge opp så høyt at de må hoppe opp for å plukke hvert maiskorn. Har du en bonde i nærheten som dyrker mais til fôr, spør om du kan plukke rester på åkeren etter tresking!
    • Frøblandinger med ulike størrelser og farger på frøene gjør at hønsene bruker lang tid på finne dette i strøet. 
    • Tran kan gjerne brukes på frøblandinger før det tildeles hønsene – gir bla D-vitamin og viktige fettsyrer.
    • Tørket brød kan tres inn på en tykk ståltråd (gammeldags hesjetråd) og henges opp.
    • Overskuddstomater fra eget drivhus, gjerne de med litt skader og merker.
    • Gresskar etter Halloween er snacks!
    • Melormer, ferske eller frysetørket er et proteintilskudd hønsene setter stor pris på.

 

Strø

  • Strø skal gi grunnlag for aktivitet, det skal vi mulighet for strøbad, strøet må absorbere fuktighet og kunne brukes i komposten når det tas ut av hønsehuset.
  • Sand – ofte brukt i Danmark, har gode egenskaper for strøbad, men absorberer lite fuktighet. Må skiftes ofte, og rakes regelmessig ut møkk. Bidrar fint til komposten, særlig om du har mye leire i hagen ellers.
  • Treflis – dette kommer ofte i ulike former, men vanlig sagflis er best. Egner seg godt til strøbad og absorberer fuktighet godt. I komposten ar treflis tyngre nedbrytbart. 
  • Oppkuttet halm (Easy strø) er halm. Kuttet opp i små biter på 0,5-2 cm som gjør det godt egnet til strøbad og absorberer fuktighet godt. Halm er lettere nedbrytbart enn treflis i komposten.
  • Halm (hel) er et strø som hønsene liker å rote rundt i, men egner seg lite til strøbad, og absorberer fukt noe mindre enn partikler i mindre størrelse slik som treflis og oppkuttet halm. Fint tilskudd til komposten.

 

Lys

  • Led-lys gir konstant lys slik som gammeldagse glødepærer, dette er mest gunstig lyskilde i tillegg til dagslys. Lysstoffrør stresser hønsene siden fugler ser hele tiden «blafringen» som skyldes vekselstrøm.
  • Pass på at det ikke blir for sterkt lys. I industriell eggproduksjon ble det tidligere anbefalt 60 w lys per 30 kvm. Dette tilsvarer dagens 670 lumen per 30 kvm. Dette er mer dunkelt enn man gjerne har. En god løsning er flere lyspunkter og dempet belysning fra hver.
  • Timer til lyskilden er smart, så holdes lysdagene slik du ønsker og du slipper å reise hjem fra et selskap for å «legge hønsene». Høns foretrekker faste rutiner, noe som gir mindre stress.
  • Når du har kyllinger bør du passe på at lyset ikke er for sterkt, særlig i perioden med fjærsetting, da kan lys-stress gi fjærplukking.

 

Temperatur

  • Høns kommer fra tropiske områder, men fjærdrakten beskytter godt mot kulde, men de har naken ansiktshud med bla. Kam, derfor må vi holde hønsehuset frostfritt. Dette er ekstra viktig for raser med store kammer.
  • Hold temperaturen over null grader gjør så at vannet ikke fryser om vinteren. 
  • Dersom du ønsker eggproduksjon gjennom vinteren er 10-15 grader ideelt inne i hønsehuset.

 

Stressfaktorer

  • Sikre hønsene mot rovdyr, også rotter!!
  • Gi hønsene har en mest mulig regelmessig dag, dagene er like lange (lys), gi dem aktiviteter (fôr) og ha strø som gir den utløp for å rote rundt og ta strøbad.
  • Tilpass antallet til størrelsen på rommet. Husk på at det er en naturlig ubalanse i kjønnsfordeling i en hønseflokk, mange han er gir mer kaos.
  • Når det skal introduseres nye individer til flokken, sett aldri inn kun ett dyr inn i flokken (med mindre det er eneste hanen som er ny). Sett inn nye dyr på kvelden straks før det blir mørkt eller etter at det er mørkt i rommet. Og gi grunnlag for mye aktivitet med fôr dagen etter. 
  • Trekk i hønsehuset gjør at dyra flytter seg tett inn på det området som er trekkfritt, dette kan bli så ille at de klumper seg og noen havner under andre!

 

* Kalkuner - har mye tilfelles med høns, men trenger tilpasset innredning for størrelsen og fôr med høyere proteininnhold enn høns. Har du spørsmål, ta kontakt med en erfaren oppdretter!

 

 

Ender og gjess

Disse svømmefuglene er skapt for de kaldere miljøer her vi bor. De tåler temperaturene våre godt. De har andre krav fordi de også lever annerledes, men fortsatt er mye likt.

I stor grad kan vi vise til mye av det som står om høns over, men her vil vi ta for oss de sidene som skiller seg ut.

 

Innredning

  • Verpekassene for svømmefugler må alltid plasseres på gulvet, det er her disse fuglene lever, ikke oppe i høyden! Kassene tilpasses størrelsen fugler du har, og dersom du har prydsvømmefugler som mandarinender som ruger naturlig i hule trestammer, så må du lese deg opp på hvordan disse skal utformes før du anskaffer fuglene. Det beste redematerialet til svømmefugler er god tørr halm. 
  • Vann og fôrautomater må ha en slik utforming at det er lett å forsyne med et større og buttere nebb. De skal være enkle å rengjøre og må tilpasses i høyden for de fuglene man velger. Husk at svømmefuglene vil vaske hodet og øynene i rent vann hver dag, dette er en utfordring ved å holde drikke vannet rent til enhver tid. Og det blir mer vannsøl! 
  • Ventilasjon en er viktig for å ha et godt inneklima. Leveregelen for alt dyrehold er: Tørt, trekkfritt og rett temperatur. Unngå kondens i huset, selv når utetemperaturene stiger og faller med raske intervaller. Aktiv ventilasjon med elektrisk vifte anbefales sterkt til fugler som liker et liv med mye vann, de søler mye! Dårlig ventilerte rom gir mye ammoniakk i lufta og kan gi plager for øyne og luftveier, og det kan skje rimelig raskt.
  • Luftegården må sikres mot rovdyr. Vinterstid har rev og hauk færre muligheter for vellykket jakt, og våre tamfugler blir fristende. Tenk som ved utformingen av en hønsegård så må også ender og gjess beskyttes, så kan de heller lufte seg mer når du også er ute med dem! Sommerstid trenger de mer plass, og beite, da må også dette gjerdes inn, men da er det vanskeligere å ha netting over dem. Så det blir en avveining hvordan man løser dette, men nattestid bør de inn i rovdyrsikre områder enten et hus eller en trygg luftegård.

 

  • Fôret til svømmefugler bør man bruke tilpasset kraftfôr som basis fôr, men dette er også beitedyr i stor grad, så å tilfredsstille dette gjennom den delen av året med frost og snø kan være utfordrende. De færreste har tilgang på ensilage (det vi kalte silo-fôr før), men litt fint høy hver dag kan være et godt tilskudd! Det er viktig å aktivisere svømmefuglene også. De kan også i egne baljer få servert diverse grønt av rester fra kjøkkenet, og gjerne skrell fra grønnsaker også. Men pass på å fjerne dette etter dagen, slik at det ikke blir skjemt.
  • Alle fugler styres av lyset, også ender og gjess. Lengre lysdager trigger oppverping, men starter du for tidlig i den kalde delen av året hender det at de legger eggene sine ute i luftegården, og da fryser dem, og de er da ubrukelig både til ruging og til mat.
  • Strøet er spesielt viktig for svømmefugler. Her er det eget vannsøl og vandig avføring som steller til med problemer. Fuglemøkk + vann = ammoniakk i lufta. Dette gir lett plager for øynene deres, og da må man forsøke så godt som mulig å unngå problemet. Noen utformer huset med støpt gulv og har e n renne hvor vannet kan renne unna, med plastrister over (slik man kan ha i sauefjøs), og på den andre delen av gulvet har strø med god absorbsjonsevne. Treflis eller Easy strø funker begge fint til å ta opp mye fuktighet, men dersom dette dekker hele gulvarealet sammenhengende vil alt strøet raskt bli vått fra der området hvor de har drikkevannet sitt, derfor kan det være smart å opparbeide en terskel eller tilsvarende fra området hvor vannet er til der de ellers lever i huset sitt, dette gir et mindre område hvor man må bytte strø ofte og man får et bedre innemiljø.
  • Temperaturen er ikke like viktig for ender og gjess, beina deres har et varmegjenvinningssystem, derfor kan de sitte på iskanten og bade i elvene på vinteren i vill tilstand. Men våre tamfugler setter krav til at vi skal holde drikkevannet tint, og da må vi sørge for at der det er vann må det være litt varme i nærheten. Elsteinpærer er en god kilde for dette.
  • Stressfaktorer for fugler er ofte mange av de samme, spesielt dette med rovdyr. Fugler har et eksepsjonelt godt syn, og synet av rovdyr stresser dem veldig, så sørg for at de har steder der de kan søke trygghet og ikke bare ha et åpent terreng rundt seg. Flokkstrukturen er også annerledes for ender og gjess sammenlignet med høns. Her er det også forskjell mellom disse noen ender og de fleste gjess danner parforhold som er relativt monogame. Mens endene som er etterkommere etter stokkanda, de er noen skikkelige rundbrennere. Så pass på å ikke ha overtall av andriker, de kan ha en for stor paringslyst, som særlig går utover endene når de er færre igjen i dammen på våren mens andre ligger på redet og ruger, eventuelt del dem opp i mindre grupper.

 

Dersom du har mange spørsmål så ta kontakt med erfarne fjærfefolk, de svarer gjerne, vi har alle vært nye en gang og lurt på nøyaktig de samme tingene.

 

God fjærfe-velferd gir også mer glede av dyreholdet ditt!